Nikon EM er et speilrefleks kamera på nybegynnernivå, med utskiftbare objektiver. Den ble produsert av Nippon Kogaku K. K. (i dag Nikon Corporation) i Japan fra 1979 til 1982 (tilgjengelig ny fra forhandlerlager til ca. 1984). Kameraet ble designet for og markedsført for det voksende markedet av nye fotografer på vei inn i speilrefleksmarkedet. EM bruker en Seiko MFC-E fokalplanlukker med et hastighetsområde på 1 til 1/1000 sekund pluss Bulb og blits X-synkronisering på 1/90 sekund (M90). I motsetning til de fleste Nikon på den tiden, var den kun tilgjengelig i svart. EM har ingen mulighet for full manuell eksponeringsmodus, men var i stedet ment å brukes av uerfarne fotografer som slapp å mestre vanskelighetene med lukkerhastigheter og f-stopp. Det var også betydelige endringer i EMs mekaniske og elektriske komponenter for å redusere produksjonskostnadene i forhold til tidligere Nikon-kameraer: dimensjonstoleranser var ikke like stramme, det var ingen kulelager i filmfremføringsmekanismen og ingen titan-lukker av høy kvalitet.
Nikon EM aksepterer nesten alle objektiver med Nikon F-bajonettfatning unntatt objektiver introdusert i 1959, ikke-AI-objektiver vil skade objektivfestet, det støtter funksjonen for automatisk indeksering (AI) som ble introdusert i 1977.
Jeg har vært ute å fotografert med kamera ved to anledninger og testet det med litt forskjellige objektiver og 2 forskjellige filmer, Ilford Delta 100 og FujiColor Superia 200. Det er et utrolig enkelt kamera å bruke, som nevnt ovenfor så er det beregnet til å bruke i Auto modus. Kamera har en lukkerhastighetsskala i søkeren, ved å justere blenderen ser man lukkertiden kamera vil bruke. Lysmåleren aktiveres ved å trykke utløserknappen halvveis ned. Kamera gir fra seg et varsel i form av en «pip-pip» lyd ved lukkerhastighet over 1/1000 s og under 1/30 s. Søkervinduet er utstyrt med en spilt-bilde fokusfelt i midten og en mikroprisme ring rundt denne, slik at man alltid vil finne riktig fokus på det man vil fotografere.
Nikon EM lades med 135 film via bakdøren og denne åpnes ved å trekke retursveiven opp. ASA justeringen sitter rundt retursveiven og justeres ved å løfte opp den ytterste delen og vri den til ønsket innstilling. Kamera er utstyrt med en holder på bakluken, der man kan sette inn lokket til filmesken, slik at man vet hvilken film det er i kamera. Ved ferdig eksponert film, trykker man inn filmreturknappen på bunn av kamera, her finner man også to tilkoblingspunkter for bruk av Nikon MD-E motor drive og lokket til batterirommet som tar 2 stk 1,5V batterier. På venstre side av fremtrekksarmen finner du kontrollknappen for batterispenning og et rødt indikatorlys.
På fremsiden av kamera finner du selvutløseren på høyre side, utløserknappen for objektivet og en knapp for eksponeringskompensasjon, brukes ved bak- eller sidebelyst objekt – den dropper eksponeringen med 2 steg, husk å holde den inne når du trykker på utløseren. Under fremtrekksarmen finner du valgene for Auto, M90 (1/90 s, brukes ved blitsfotografering) og B.
Kamera er veldig lett og kompakt, en trend som ble startet da Olympus kom med sitt OM system. Har man store hender, slik jeg har, føles kamera kanskje litt pinglete, men det er allikevel enkelt å bruke og alle kontroller og oppgaver man skal gjøre kommer man lett til. Har som sagt testet det med litt forskjellige objektiver fra Nikon Series E som er utviklet til kamera til ettermarkedet objektiver som Cosina og Soligor. Ettermarked objektivene er stort sett tyngre enn Series E objektivene, noe jeg faktisk liker da de gir litt mer tyngde i hendene.
Nikon EM er en enkel inngang til speilrefleksverden, da man ikke behøver å sette seg inn i de mer kompliserte tingene rundt en eksponering. Blir litt som å fotografere på A (Aperture) innstillingen på et digital kamera. Man forholder seg til dybdeskarpheten man ønsker, så lenge Auto funksjonen tillater det i forhold til eksponeringstiden. Kamera er et forholdsvis billig alternativ i dagens analoge marked og en fin inngangsportal for unge som aldri har fotografert analogt. Lett og enkelt å bruke.
Bruksanvisning finner du sikkert på Michael Butkus Jr.’s nettside, hvis det ikke fulgte med original bruksanvisningen når du kjøpte ditt kamera. Under er noen av bildene som jeg har tatt med Nikon EM. Filmene var FujiColor Superia 200 og Ilford Delta 100 Professional som ble fremkalt hos Oslo Foto og skannet på min Epson skanner. Du finner også disse bildene og flere i større størrelse i mitt analoge bildegalleri som du finner lenken til på toppen av min nettside.
- Produsent: Nikon Kogaku K. K., Japan
- Produksjonsperiode: 1979 – 1982
- Antall produsert: ?
- Kameratype: SLR
- Filmformat: 135 (35mm), negativ størrelse 24×36 mm
- Objektiv: Mange muligheter
- Objektivfeste: Nikon F bajonettfatning
- Lukkertype: Seiko MFC-E fokalplanlukker
- Lukkerhastigheter: Auto (1 – 1/1000 s), M90 (1/90 s) og B
- Strømkilde: 2x SR44
- Dimensjoner: 135×54×86 mm uten objektiv
- Vekt: 460 gram uten objektiv
Kilde intro: wikipedia
