2.8E – modell K7E fra 1956 er nesten helt lik den forrige modellen, Rolleiflex 2.8D, men hovedforskjellen er en innebygget lysmåler. Dette var den første modellen med innebygd lysmåling. Måleren er basert på en selenium-celle. Måleren er ikke koblet til lukker- og blenderinnstillingene. Målerinnstillingene kan justeres på fokusknappen. 2.8E kunne kjøpes med eller uten lysmåler. En versjon kalt 2,8E2 (K7E2) ble tilgjengelig i 1959. På denne versjonen var også lysmåler valgfritt. En versjon kalt 2,8E3 (K7E3) ble laget et par år etter K7E2.
Rolleiflex 2.8-serien
Tyskland 1949, fire år etter slutten av andre verdenskrig og landet er fortsatt i ruiner. Et bombeangrep i 1944 hadde ødelagt fabrikken i Braunschweig. Franke & Heidecke, som introduserte deres vellykkede Rolleiflex i 1928, startet en serie forbedringer på det vel verdsatte kameraet. Rolleiflex 2.8A ser dagens lys. Rolleiflex 2.8A – modell K7A fra 1950 er den første med f/2.8 Zeiss Opton Tessar objektiv og et Heidoscop-betraktningsobjektiv.
Alle Rolleiflex 2.8 kameraer har en Compur-lukker med minst B, X-synk og hastigheter fra 1-1/500s. Eneste unntaket er den første versjonen av 2.8A. Alle modeller har fremtrekksveiv som stopper ved første eksponering. Alle aksepterer minst 120 filmer, modeller fra 2.8F og videre tar også 220 filmer.
2.8F – modell K7F fra 1960 var tilgjengelig lengst. Tilgjengelig i 20 år med fire mindre revisjoner fram til K7F4 i slutten av 1981. I 2002 introduserte Rollei Fototechnic GmbH den siste versjonen Rolleiflex 2,8 FX, senere produsert av DHW Fototechnik frem til 2014.
Hvilken analog geek drømmer ikke om en 2.8 Rolleiflex? Fikk tilbud av en samler om å bytte noen effekter jeg hadde mot en Rolleiflex 2.8E, det ble raskt et JA fra min side og etter litt frem og tilbake ble vi enige. Mine effekter passet perfekt inn i hans samlefelt og jeg hadde ingen interesse av de og det samme gjaldt han og kameraer, hadde tidligere byttet til meg et Minox B «spionkamera» fra han. Kamera er i veldig godt skikk, med original skinnetui og eget skinnetui festet på skulderremmen med solblender og tre filtre, samt to bruksanvisninger/brosjyrer på tysk. Selv den hvite diffuser plastbiten til lysmåleren fulgte med, samt den originale objektiv beskyttelsen i metall.
Etter et raskt søk på Michael Butkus Jr.’s fantastiske nettside fant jeg bruksanvisningen til kamera på engelsk og da var det bare å sette i gang. Testet ut lysmåleren litt før bruk og fant ut at jeg ikke stolte 100% på den, så min trofaste Gossen Digisix ble med ut på tur. Ladet kamera med en eldre Kodak Ektacolor PRO 160 film som hadde gått ut på dato for en stund siden. Filmen hadde fulgt med et tidligere kamerakjøp og tenkte det var en grei testfilm for å sjekke kamera.
Kamera er forholdsvis enkelt å lade med film, baklokket åpnes ved å vri på låsemekanismen i bunn av kamera. Selve baklokket kan tas av ved å vri på låsemekanismen oppe på baklokkets høyre hengsel. Siden kamera også kan ta 135 film med et Rolleikin II adapter, så er det viktig å sjekke at trykkplaten for filmen er satt til riktig filmtype, denne byttes ved å trykke trykkplaten ned å skyve den enten opp eller ned, pass på at den «popper» opp i riktig posisjon igjen. Monter en tom filmspole øverst i kamera, trekk ut «knappen» på utsiden slik at spolen kommer på plass, også trykker man «knappen» inn igjen. Den nye filmrullen, monteres nederst i kamera på samme måte, husk at man skal tre filmen under den første blanke «rullen», den skal så over resterende «ruller» og festes inn i slissen på den tomme filmspolen. Stram så inn bakpapiret til filmen med et fremtrekk, cirka 3/4 av en full runde med fremtrekksveiven, og forsikre deg om at den er korrekt rullet inn på spolen. Lukk så bakdøren og vær sikker på at låsemekanismen er lukket på riktig måte. Det vil ta cirka 4-5 fulle runder med fremtrekksveiven til du kommer til «bilde» 1. Det vil være litt motstand når den går fra 0 til 1, roter deretter fremtrekksveiven en full runde i motsatt retning til den «går i lås». Nå er kamera klar for første eksponering. Etter at første bilde er tatt, trekker du frem filmen med sveiven til den stopper – også i motsatte retning til den stopper. Da er lukkeren spent og neste eksponering klar. Fremtrekket vil etter hvert minske til cirke en halv runde med sveiven, på grunn av at det blir mer film på mottaksspolen. Når du har tatt 12 bilder vil cirka 4 runder med filmfremtrekkssveiven være nok til at all filmen og bakpapiret er kommet over på mottaksspolen. Husk å ta ut filmen i dunkel belysning og «lim» fast bakpapiret slik at det ikke kommer lys til selve filmen. Plasser gjerne den eksponerte filmen i en egen lystett beholder egnet til formålet, Bellamy Hunt, alias Japancamerahunter selger slike 120 film bokser på sin hjemmeside.
Selve instillingene for lukkertid og blender er lik mange av de andre TLR kameraene der ute, innstillingene gjøres med de to små «hjulene» som er plassert på hver sin side mellom betraktningsobjektivet (øverst) og selve objektivet (nederst). Hjulet på høyre hånd styrer lukkertiden og hjulet på venstre hånd styrer blenderåpningen. Disse verdiene leses av i det «lille vinduet» oppe på toppen av betraktningsobjektivet. Hjulet for lukkertiden er også utstyrt med «lys verdier» på fremsiden. Hjulene kan også låses med hverandre, slik at man har samme «lysverdi», men kan endre for eksempel eksponeringstid eller blenderåpning til ønsket verdi, da vil blenderåpningen eller eksponeringstiden justeres deretter. Praktisk hvis du har stabile lysforhold og for eksempel ønsker forskjellig dybdeskarphet på de forskjellige motivene du fotograferer.
Siden jeg ikke brukte lysmåleren når jeg var ute, må jeg nesten henvise til bruksanvisningen for bruken av denne, link litt tidligere i bloggposten til Butkus sin utrolig nettside med bruksanvisninger. Som mange andre gamle kameraer har jeg holdt meg klokelig unna alt som heter selvutløsere, da disse gjerne går i lås og krever en rens og gjennomgang av en servicemann før man kan ta kamera i bruk igjen.
Fokuseringen gjøres gjennom sjaktsøkeren på toppen, som også er utstyrt med et forstørrelsesglass for finjustering av fokusen, sjaktsøkeren kan også justeres slik at den kan brukes som en direkte viewfinder, eller som det også kalles – en sportssøker. Da bør man på forhånd ha justert fokus, lukker og blender slik at det passer for denne slags bruk av søkeren. Siden kamera tar 6×6 negativer er det ikke behov for å endre hvordan man holder kamera, med unntak hvis man ønsker å ta et bilde over en hindring/folkemengde, da kan man holde kamera over hodet og se igjennom sjaktsøkeren fra undersiden.
Kamera kan som sagt også bruke 135 film med et Rolleikin II adapter, man kan også bruke et «plateadapter» og eksponere 2 1/2 x 3 1/2 inch (63.5 x 88.9 mm) planfilm i disse. Du vil få et 2 1/4 x 2 1/4 inch (57.15 x 57.15 mm) negativ. «Plateadapteret» kan også leveres med et fokusglass slik at man kan fokusere på baksiden av kamera, fjerne dette og sette inn selve filmholderen, ta ut en «dark slide», vri om på baksiden slik at filmen kommer i posisjon og eksponere filmen. Vri tilbake og sett inn «dark slide» igjen, før neste filmholder tas i bruk. Rolleiflex hadde også masse annet ekstrautstyr til sine kameraer, som filtre av mange slag, næropptak «linser» (Rolleinar), blitsutstyr, hurtigkoblinger med mer.
Rolleiflex 2.8E var enkelt i bruk og jeg synes at det er lett å justere fokusen riktig. Pass bare på at filmen blir tredd riktig når du setter den inn. Det er noe eget med disse gamle kameraene og byggekvaliteten på disse. Rolleiflex’en er så «tight» og fin og en drøm som ble til virkelighet. Det finnes mange typer TLR kameraer der ute og vil si at selve fotoprosessen mellom disse er forholdsvis lik, da de fleste er bygget over samme lest, men det er jo noe eget med en Rolleiflex.
Under er noen av bildene som jeg tok med første testrullen i kamera. Filmen var en Kodak Ektacolor PRO 160 film, som gikk ut på dato 09/2010. Filmen ble fremkalt hos Oslo Foto. Negativene ble så scannet på min EPSON Perfection V600 Photo scanner. Du finner også disse bildene i større størrelse i mitt analoge bildegalleri som du finner lenken til på toppen av min nettside.
- Produsent: Franke & Heidecke
- Produksjonsperiode: Oktober 1956 – September 1959
- Antall produsert: 44.000 stk
- Kameratype: TLR – Twin-Lens Reflex
- Filmformat: 120 eller 135 med et Rolleikin 2 adapter (negativ størrelse 120 film – 6x6cm)
- Objektiv: Schneider-Kreuznach Xenotar 80mm f/2.8 (betraktningsobjektiv: Heidosmat 80mm f/2.8)
- Objektivfeste: Fast optikk med Bay 3 filter fatning
- Lukkertype: Synchro-Compur MXV
- Lukkerhastigheter: Selvutløser, B, 1-1/500s
- Strømkilde: –
- Dimensjoner: 11.1 x 10.5 x 14.6 cm
- Vekt: 1255 gram
Kilder: camerapedia, camera-wiki.org
