Edixa Reflex-kameraene var Vest-Tysklands mest populære serie av egne speilreflekskameraer med «focal plan shutter». Det opprinnelige navnet på det første Edixa speilreflekskameraet var Komet. Wirgin-selskapet måtte endre navnet etter klager fra to andre selskaper med produkter med samme navn. Fra 1955 fikk kameraene i tillegg lange lukkerhastigheter, og siden 1956 fikk kameraene automatisk blenderåpner for M42-objektivene. Edixa Reflex-C er et 35 mm film speilreflekskamera (SLR) laget av Wirgin og produsert mellom 1957-60. I en kort periode i 1957-58 ble den kalt Edixa Reflex II / B i kataloger og deretter Edixa Reflex C. Den ble merket Edixa Reflex-C fra 1959. Den ble også solgt som Astraflex 1000LM av Sterling-Howard i New York. Det som skiller det fra Edixa Reflex-B, er at det er utstyrt med en ikke koblet selenium lysmåler. Fikk kamera av en venninne, vi har slektsforskning til felles og hun viste at jeg samlet på og brukte gamle kameraer. Kamera er et Wirgin Edixa Reflex C i helt strøken skikk, med original skinnetui og en ISCO-Göttingen Edixa-Westanar 50 mm f/2.8 objektiv, dette også helt strøkent. Tok ikke lang tid etter at jeg fikk kamera at det ble ladet med Fuji FujiColor Superia 200, farge negativ film. Kamera er […]
Read More
Hva er «Pad of Death» i Yashica Electro 35 kameraene? Selve Pad’en er en liten «gummipute» (POD) som er festet til selve utløsermekanismen i disse modellene. På bildet over er det den gule blokken man ser midt i bildet. Når man tykker på utløseren presser POD ned på børstestangen (release switch rod) slik at børstene flyttes opp og ned på kontaktene (shutter release switch) knyttet til lysmåleren og blenderinnstillingene. Disse kontaktene aktiverer igjen eksponeringslysene i sekvens. Når man har presset utløseren helt ned blir lukkeren utløst og børstestangen blir fanget av en låsearm (release switch latch) og forblir i nede-stilling og deaktiverer elektronikken. Når man trekker frem filmen til et nytt bilde, frigjører låsearmene (release switch latch) børstestangen (release switch rod), og fjæren skyver den opp igjen, der den møter POD. Dette møtet er «klunket» som alle vil høre når man trekker frem filmen. Hvis POD er gått i oppløsning, som vist på bildet under, blir avstandene ukorrekte og lysmålesystemet vil ikke fungere ordentlig, og børstestangen blir ikke presset langt nok til å låse seg fast. I dette tilfellet vil man ikke høre noe «klunk», siden børstestangen går tilbake sammen med utløseren. Dette er grunnen til at det har blitt […]
Read More
Perkeo-kameraene er en serie sammenleggbare kameraer laget av Voigtländer på 1950-tallet for 6×6 cm eksponeringer på 120 eller 620 film. De er vertikale foldekameraer, det vil si at objektivdøren åpnes sidelengs i forhold til selve kamerat, ikke nedover. Designet har hentet inspirasjon fra Bessa 66. Kameraene har alle en liten teleskopisk søker som er innebygd i metall overdelen, og en kald sko. Perkeo-kameraene var veldig kompakte og lette mellomformat kameraer og uten tvil de minste 6×6-foldekameraene. Navnet «Perkeo» kommer trolig fra hoffnarren og dvergen Clemens Pankert, 1702-1735. Han tok kunstnernavnet «Perkeo», angivelig for sine drikkevaner, da han svarte “perché no?” («Hvorfor ikke?» på italiensk) mange ganger etter å ha blitt spurt om han ville ha et nytt glass vin på forskjellige arrangementer ved hoffet til Charles III Philip av Heidelberg. Perkeo II var den andre av tre perkeoer, produsert mellom 1952-55. Perkeo II var bare en liten oppgradering fra Perkeo I. Den har automatisk bildeteller (i tillegg til det røde vinduet) og forebygging av dobbel eksponering. Den doble eksponeringsmekanismen holder bildeavstanden til et minimum og dette kan brukes til å eksponere 13 bilder (i stedet for 12) på en 120-film. (Nummer indikasjonen på bakpapiret til filmen via det røde vinduet […]
Read More
Den originale Ricoh Auto Half ble laget i Japan av Ricoh fra ca.1960-1963, med reviderte versjoner som dukket opp gjennom 1970-tallet. Flere stylingsvarianter er kjent. Alle var 35 mm halvformat kameraer, med motorisert (trekk opp) filmfremføring, et fullt opptrekk av «motoren» holder til 25-30 eksponeringer. Objektivet er en 25 mm f2.8 omgitt av seleniumcellen som kontrollerte eksponeringen ved å justere blenderåpningen fra f2.8 til f 22 ved 1/125. F-stop kan stilles inn for blitsbruk i et lite vindu under ISO-skiven på toppen. Modell A – Denne populære modellen ble utgitt i 1960. Funksjonene som gjorde den populære var dens lille størrelse, automatisk eksponering og innebygd opptrekksmotor. Lukkeren hadde to hastigheter på 1/30 (for blitz) og 1/125. Det manglet en vanlig blitssko, men en kald blitssko var tilgjengelig som tilbehør og skrudd fast i stativfestet. Ricoh lagde også flere blitsenheter som ble skrudd fast og fikk kontakt med PC-kontakten (som ligger ved siden av stativfestet) – et fint oppsett som de brukte på flere av kameraene sine, ikke bare halvformat. Lukkerutløseren er på fronten, trolig for å unngå utilsiktet trykk som ville gå gjennom hele rullen på noen få sekunder. Den manglet en kabelutløserforbindelse og har ISO-innstilling fra 12 til 200. […]
Read More
