Kamera kom på markedet i 1974, XF35 var et mer konvensjonelt design enn Rollei’s 35 miniatyr 35 mm kamera. Det var et kompakt rangefinder-/avstandsmålerkamera med et raskt f/2.3 40 mm Sonnar-objektiv som sitt unike salgsargument. Rollei XF35 er et kompakt 35 mm-kamera med programmert CdS-eksponeringsautomatisering med lukkerhastigheter fra 1/650 til 1/30 sekund og blenderåpninger fra f/2.3 til f/16, innstillingene er synlige i søkeren, en koblet avstandsmåler, automatisk blitskontroll, selvutløser og blitskontakt. Et overlegent objektiv er en forutsetning for virkelig skarpe bilder. Rollei utviklet derfor et 5-elements høykvalitetsobjektiv for Rollei XF35. Den berømte og velprøvde Sonnar-objektiv typen ble nå tilgjengelig i et kompaktkamera som 40 mm Sonnar f/2.3, for å garantere førsteklasses bilder. Dette objektivet ble produsert av Rollei Group under lisens fra Carl Zeiss, Oberkochen i Vest-Tyskland. Da Rollei på den tiden eide Voigtländer-merket, ble den også utgitt (med noen modifikasjoner) som Voigtländer VF 135. Dette vintage rangefinder-/avstandsmålerkameraet, produsert i Singapore, er en kompakt og lett følgesvenn med minimalt av plastdetaljer. Føles betryggende solid og gir en god følelse i hendene. Opprinnelig anskaffet på en Skanfil auksjon som en del av en samling, har den siden vist seg å være et pålitelig verktøy for fotografen. En av kameraets særtrekk er batteriet det krever – den originale kvikksølvbaserte PX625 […]
Read More
Olympus XA var en serie med 35 mm kameraer produsert og markedsført av Olympus i Japan. Den originale XA var et avstandsmålerkamera (rangefinder) med et raskt Olympus F-Zuiko 35 mm f/2.8 objektiv og blenderprioritetsmåling. Det var et av de minste avstandsmålerkameraene som noen gang er laget, sammen med Contax T. Senere modeller – XA2, XA3 og XA4 – hadde skalafokusering (portrett, gruppe og landskap) i stedet for avstandsmåler. Det ble designet av Yoshihisa Maitani som hadde sluttet seg til Olympus Optical Co Ltd i 1956. Han var sjefskameradesigner og administrerende direktør for Olympus Optical Co Ltd., etter å ha utviklet en rekke legendariske kameraer i løpet av sin karriere. Disse inkluderte Pen-serien, OM-serien, XA-serien, IS-serien og [mju:]-serien med kameraer. Den originale modellen, XA ble solgt fra 1979 til 1985. Kompakt, stilig og ergonomisk utformet, er Olympus XA et verk av ingeniørkunst som står som et ypperlig eksempel på innovasjon og designkvalitet fra en svunnen æra. Olympus XA-serien, utviklet av den berømte designeren Yoshihisa Maitani, er kjent for sin miniatyrstørrelse kombinert med avanserte fotograferingsmuligheter, og står ut som et kulturelt ikon blant kameraentusiaster. Dette kameraet, med sin «skyvedør» eller støvbarriere, som også fungerer som en slags sikkerhetssjekk, ivaretar linsen når kameraet ikke er i bruk. Denne innovative funksjonen […]
Read More
Nikon EM er et speilrefleks kamera på nybegynnernivå, med utskiftbare objektiver. Den ble produsert av Nippon Kogaku K. K. (i dag Nikon Corporation) i Japan fra 1979 til 1982 (tilgjengelig ny fra forhandlerlager til ca. 1984). Kameraet ble designet for og markedsført for det voksende markedet av nye fotografer på vei inn i speilrefleksmarkedet. EM bruker en Seiko MFC-E fokalplanlukker med et hastighetsområde på 1 til 1/1000 sekund pluss Bulb og blits X-synkronisering på 1/90 sekund (M90). I motsetning til de fleste Nikon på den tiden, var den kun tilgjengelig i svart. EM har ingen mulighet for full manuell eksponeringsmodus, men var i stedet ment å brukes av uerfarne fotografer som slapp å mestre vanskelighetene med lukkerhastigheter og f-stopp. Det var også betydelige endringer i EMs mekaniske og elektriske komponenter for å redusere produksjonskostnadene i forhold til tidligere Nikon-kameraer: dimensjonstoleranser var ikke like stramme, det var ingen kulelager i filmfremføringsmekanismen og ingen titan-lukker av høy kvalitet. Nikon EM aksepterer nesten alle objektiver med Nikon F-bajonettfatning unntatt objektiver introdusert i 1959, ikke-AI-objektiver vil skade objektivfestet, det støtter funksjonen for automatisk indeksering (AI) som ble introdusert i 1977. Jeg har vært ute å fotografert med kamera ved to anledninger og testet det med litt forskjellige objektiver og 2 forskjellige filmer, Ilford Delta […]
Read More
Olympus Trip 35 er et 135 film (35 mm film) kompaktkamera, produsert av Olympus. Trip-navnet er en referanse til det tiltenkte markedet – folk som ønsket et kompakt, funksjonelt kamera for ferier. Trip 35 var en «Point and shoot» modell med solcelledrevet seleniumlysmåler og bare to lukkerhastigheter. I ‘A’-modus fungerer kameraet som et automatisk program og velger enten 1/40 s eller 1/200 s. Kameraet kan også synkroniseres med blits, og har en rekke blenderinnstillinger, fra f/2.8 til f/22. I blitssynkroniseringsmodus er lukkeren satt til 1/40 s. Bortsett fra et enkelt sonefokussystem med fire posisjoner, og en ISO-innstilling fra 25 til 400, har kameraet ingen andre fotografiske kontroller. Kameraet har et ISO-område på 25–400, da filmer raskere enn 400 var uvanlig på den tiden og ga redusert bildekvalitet. 25 hastigheter tillot bruk av Kodachrome, mens 400 hastigheter tillot bruk av Kodak Tri-X og lignende raske filmer under lite lys. Tidligere modeller, fra de første årene med produksjon, har en maksimal ISO-hastighet på 200. Mangelen på mer enn to lukkertider var ikke noe problem. Ved 1/200 s og ƒ/22 med 400-hastighets film kunne kameraet levere korrekt eksponering i fullt sollys, mens ved 1/40 s og ƒ/2,8 kunne korrekt eksponering oppnås under sterkt […]
Read More
Edixa Reflex-kameraene var Vest-Tysklands mest populære serie av egne speilreflekskameraer med «focal plan shutter». Det opprinnelige navnet på det første Edixa speilreflekskameraet var Komet. Wirgin-selskapet måtte endre navnet etter klager fra to andre selskaper med produkter med samme navn. Fra 1955 fikk kameraene i tillegg lange lukkerhastigheter, og siden 1956 fikk kameraene automatisk blenderåpner for M42-objektivene. Edixa Reflex-C er et 35 mm film speilreflekskamera (SLR) laget av Wirgin og produsert mellom 1957-60. I en kort periode i 1957-58 ble den kalt Edixa Reflex II / B i kataloger og deretter Edixa Reflex C. Den ble merket Edixa Reflex-C fra 1959. Den ble også solgt som Astraflex 1000LM av Sterling-Howard i New York. Det som skiller det fra Edixa Reflex-B, er at det er utstyrt med en ikke koblet selenium lysmåler. Fikk kamera av en venninne, vi har slektsforskning til felles og hun viste at jeg samlet på og brukte gamle kameraer. Kamera er et Wirgin Edixa Reflex C i helt strøken skikk, med original skinnetui og en ISCO-Göttingen Edixa-Westanar 50 mm f/2.8 objektiv, dette også helt strøkent. Tok ikke lang tid etter at jeg fikk kamera at det ble ladet med Fuji FujiColor Superia 200, farge negativ film. Kamera er […]
Read More
Den originale Ricoh Auto Half ble laget i Japan av Ricoh fra ca.1960-1963, med reviderte versjoner som dukket opp gjennom 1970-tallet. Flere stylingsvarianter er kjent. Alle var 35 mm halvformat kameraer, med motorisert (trekk opp) filmfremføring, et fullt opptrekk av «motoren» holder til 25-30 eksponeringer. Objektivet er en 25 mm f2.8 omgitt av seleniumcellen som kontrollerte eksponeringen ved å justere blenderåpningen fra f2.8 til f 22 ved 1/125. F-stop kan stilles inn for blitsbruk i et lite vindu under ISO-skiven på toppen. Modell A – Denne populære modellen ble utgitt i 1960. Funksjonene som gjorde den populære var dens lille størrelse, automatisk eksponering og innebygd opptrekksmotor. Lukkeren hadde to hastigheter på 1/30 (for blitz) og 1/125. Det manglet en vanlig blitssko, men en kald blitssko var tilgjengelig som tilbehør og skrudd fast i stativfestet. Ricoh lagde også flere blitsenheter som ble skrudd fast og fikk kontakt med PC-kontakten (som ligger ved siden av stativfestet) – et fint oppsett som de brukte på flere av kameraene sine, ikke bare halvformat. Lukkerutløseren er på fronten, trolig for å unngå utilsiktet trykk som ville gå gjennom hele rullen på noen få sekunder. Den manglet en kabelutløserforbindelse og har ISO-innstilling fra 12 til 200. […]
Read More
Konica FC-1 er et 35 mm film speilreflekskamera introdusert av Konica i 1980. Konica FC-1 er den motorløse søsken til FS-1, den aller første 35 mm speilrefleksenheten som har en innebygd motordrift. FC-1 tilhører Konicas andre forsøk på et speilreflekssystem som var basert rundt AR-objektivet og fortsatte til selskapet sluttet produksjonen av speilreflekskameraer helt i 1987. Fullt utstyrt speilreflekskamera med elektronisk lukker og manuell filmtransport. Kameraet er dødt uten batterier, men bruker fire lett tilgjengelige batterier av typen SR44 eller LR44. TTL lysmåler, lukkerprioritert automatisk eksponering. Bruker lysdioder som søkerindikasjoner og kanskje et av de beste salgsargumentene for Konica FC-1 er dens relativt idiotsikre filminnlastingsprosedyren. I stedet for å sette filmlederen inn i en liten spalte i opptakspolen, trenger fotografen bare å hekte den på fremtrekkstannhjulene før du lukker baklokket. Jeg kjøpte mitt kamera på Norsk Veteranvogn Klubbs Ekebergmarked. Det var en hel fotobag med kamera, 4 objektiver, blits, stativ og flere filter. Kamera trengte bare nye batterier og så var det tut og kjør. Batterirommet er på undersiden av kamera og når man åpner lokket finner man en batteriholder i plast for 4 stk LR-44/SR-44 batterier. Batteriene legges inn i holderen med minussiden ned, så lukker man lokket. Det […]
Read More
Rollei 35 er en serie med 35 mm viewfinder-kameraer, designet for Rollei av Heinz Waaske. Rollei 35 hadde tittelen som det minste 35 mm-kameraet i hele verden i noen år. Til tross for premium-pris, var det et av de mest solgte 35mm-kameraene inntil de ble utkonkurrert av autofokus-kameraer. Det originale Rollei 35 designet hadde ikke eksponeringskontroll i søkeren. Kameraet måtte tas bort fra øyesynet for å observere nålen på lysmåleren. (Dette var faktisk ingen reell ulempe, for for å fokusere måtte brukeren også ta kameraet til samme posisjon. Under normale lysforhold, må eksponeringsinnstillingene til et manuelt kamera egentlig bare endres etter ti minutter eller så , eller når du endret beliggenhet. Likevel ble en eksponeringskontrollvisning i søkeren vurdert veldig tidlig hos Rollei, men en analog skjerm ble forkastet pga begrenset plass, og lysdioder var ikke tilgjengelige den gangen.) Så ikke før sommeren 1979 ble Rollei 35 TE og Rollei 35 SE sluppet ut på markedet. I motsetning til Rollei 35 LED ble innstillingene for lukker og blenderåpning overført, uten elektrisk kontaktslitasje, ved å bruke et differensialgir som dreide et filter med variabel tetthet foran CdS lyssensoren. Utløserknappen aktiverte lysmåleren når den ble trykket litt ned. Rollei 35 SE var høydepunktet […]
Read More
