Perkeo-kameraene er en serie sammenleggbare kameraer laget av Voigtländer på 1950-tallet for 6×6 cm eksponeringer på 120 eller 620 film. De er vertikale foldekameraer, det vil si at objektivdøren åpnes sidelengs i forhold til selve kamerat, ikke nedover. Designet har hentet inspirasjon fra Bessa 66. Kameraene har alle en liten teleskopisk søker som er innebygd i metall overdelen, og en kald sko. Perkeo-kameraene var veldig kompakte og lette mellomformat kameraer og uten tvil de minste 6×6-foldekameraene. Navnet «Perkeo» kommer trolig fra hoffnarren og dvergen Clemens Pankert, 1702-1735. Han tok kunstnernavnet «Perkeo», angivelig for sine drikkevaner, da han svarte “perché no?” («Hvorfor ikke?» på italiensk) mange ganger etter å ha blitt spurt om han ville ha et nytt glass vin på forskjellige arrangementer ved hoffet til Charles III Philip av Heidelberg. Perkeo II var den andre av tre perkeoer, produsert mellom 1952-55. Perkeo II var bare en liten oppgradering fra Perkeo I. Den har automatisk bildeteller (i tillegg til det røde vinduet) og forebygging av dobbel eksponering. Den doble eksponeringsmekanismen holder bildeavstanden til et minimum og dette kan brukes til å eksponere 13 bilder (i stedet for 12) på en 120-film. (Nummer indikasjonen på bakpapiret til filmen via det røde vinduet […]
Read More
Den originale Ricoh Auto Half ble laget i Japan av Ricoh fra ca.1960-1963, med reviderte versjoner som dukket opp gjennom 1970-tallet. Flere stylingsvarianter er kjent. Alle var 35 mm halvformat kameraer, med motorisert (trekk opp) filmfremføring, et fullt opptrekk av «motoren» holder til 25-30 eksponeringer. Objektivet er en 25 mm f2.8 omgitt av seleniumcellen som kontrollerte eksponeringen ved å justere blenderåpningen fra f2.8 til f 22 ved 1/125. F-stop kan stilles inn for blitsbruk i et lite vindu under ISO-skiven på toppen. Modell A – Denne populære modellen ble utgitt i 1960. Funksjonene som gjorde den populære var dens lille størrelse, automatisk eksponering og innebygd opptrekksmotor. Lukkeren hadde to hastigheter på 1/30 (for blitz) og 1/125. Det manglet en vanlig blitssko, men en kald blitssko var tilgjengelig som tilbehør og skrudd fast i stativfestet. Ricoh lagde også flere blitsenheter som ble skrudd fast og fikk kontakt med PC-kontakten (som ligger ved siden av stativfestet) – et fint oppsett som de brukte på flere av kameraene sine, ikke bare halvformat. Lukkerutløseren er på fronten, trolig for å unngå utilsiktet trykk som ville gå gjennom hele rullen på noen få sekunder. Den manglet en kabelutløserforbindelse og har ISO-innstilling fra 12 til 200. […]
Read More
Konica FC-1 er et 35 mm film speilreflekskamera introdusert av Konica i 1980. Konica FC-1 er den motorløse søsken til FS-1, den aller første 35 mm speilrefleksenheten som har en innebygd motordrift. FC-1 tilhører Konicas andre forsøk på et speilreflekssystem som var basert rundt AR-objektivet og fortsatte til selskapet sluttet produksjonen av speilreflekskameraer helt i 1987. Fullt utstyrt speilreflekskamera med elektronisk lukker og manuell filmtransport. Kameraet er dødt uten batterier, men bruker fire lett tilgjengelige batterier av typen SR44 eller LR44. TTL lysmåler, lukkerprioritert automatisk eksponering. Bruker lysdioder som søkerindikasjoner og kanskje et av de beste salgsargumentene for Konica FC-1 er dens relativt idiotsikre filminnlastingsprosedyren. I stedet for å sette filmlederen inn i en liten spalte i opptakspolen, trenger fotografen bare å hekte den på fremtrekkstannhjulene før du lukker baklokket. Jeg kjøpte mitt kamera på Norsk Veteranvogn Klubbs Ekebergmarked. Det var en hel fotobag med kamera, 4 objektiver, blits, stativ og flere filter. Kamera trengte bare nye batterier og så var det tut og kjør. Batterirommet er på undersiden av kamera og når man åpner lokket finner man en batteriholder i plast for 4 stk LR-44/SR-44 batterier. Batteriene legges inn i holderen med minussiden ned, så lukker man lokket. Det […]
Read More
Moskva-4 (MOCKBA-4 på russisk) er et uvanlig sovjet-laget Super-Ikonta C-kopi. Den har to store forbedringer sammenlignet med forgjengeren, Moskva-2 – dobbelt format (6×9 og 6×6) og en ny synkronisert lukker. For å tilpasse kamera til 6×6 formatet har Moskva-4 en pop-up ramme i søkeren og to røde vinduer i bakdøren. Den krever også en spesiell innleggsmaske i 6×6-format (denne masken følger ikke med dette kameraet og er vanskelig å finne, men enkelt å lage selv). Moskva-4 er mye mindre vanlig enn Moskva-2 eller Moskva-5, bare 62.632 eksemplarer ble laget av KMZ under den korte produksjonen i 1955-1958. På slutten av 50-tallet var Moskva-4 et dyrt High End-kamera som mest ble brukt av profesjonelle fotografer. Etuiet til dette kameraet er laget av brun plast eller skinn. Moskva-4 finnes også i en annen versjon med Moskva-5 toppdeksel og avtagbart bakdeksel. Noen av disse kameraene finnes med kyrillisk bokstav «L» i serienummeret (nr. Лxxxxxxx). Endelig fikk jeg luftet et Sovjet kamera som jeg fikk av en venn i Göteborg. Kamera er laget av Krasnogorski Mekhanicheskii Zavod (KMZ) – Krasnogorsk Mekaniske Fabrikk som ble opprettet i 1942. De begynte å produsere Moskva (MOCKBA) kameraene i 1946. Kamera jeg fikk er et MOCKBA-4. Etter en […]
Read More
Rollei 35 er en serie med 35 mm viewfinder-kameraer, designet for Rollei av Heinz Waaske. Rollei 35 hadde tittelen som det minste 35 mm-kameraet i hele verden i noen år. Til tross for premium-pris, var det et av de mest solgte 35mm-kameraene inntil de ble utkonkurrert av autofokus-kameraer. Det originale Rollei 35 designet hadde ikke eksponeringskontroll i søkeren. Kameraet måtte tas bort fra øyesynet for å observere nålen på lysmåleren. (Dette var faktisk ingen reell ulempe, for for å fokusere måtte brukeren også ta kameraet til samme posisjon. Under normale lysforhold, må eksponeringsinnstillingene til et manuelt kamera egentlig bare endres etter ti minutter eller så , eller når du endret beliggenhet. Likevel ble en eksponeringskontrollvisning i søkeren vurdert veldig tidlig hos Rollei, men en analog skjerm ble forkastet pga begrenset plass, og lysdioder var ikke tilgjengelige den gangen.) Så ikke før sommeren 1979 ble Rollei 35 TE og Rollei 35 SE sluppet ut på markedet. I motsetning til Rollei 35 LED ble innstillingene for lukker og blenderåpning overført, uten elektrisk kontaktslitasje, ved å bruke et differensialgir som dreide et filter med variabel tetthet foran CdS lyssensoren. Utløserknappen aktiverte lysmåleren når den ble trykket litt ned. Rollei 35 SE var høydepunktet […]
Read More
Yashica laget en lang rekke med 6×6 mellomformat kameraer, bestående av mange modeller som var et resultatet av en gradvis evolusjon fra de første med hjul/knott-fremtrekk frem til sveiv-fremtrekksmodellene. Disse ble merket Yashica Mat for å gjenspeile deres automatiske filmtrekk, i motsetning til enklere kamera som bruker et rødt vindu. Den første Yashica TLR med sveivfremføring var Yashica-Mat, som kom på markedet i april 1957. De tidligste modellene er utstyrt med et 75 mm f/3.5 Lumaxar-objektiv og et 75 mm f/3.2 Lumaxar-betraktningsobjektiv, etterfulgt av 80 mm-objektiv med samme spesifikasjoner. Yashica-Mat brukte to forskjellige lukkere, Copal MX eller Copal MXV (dvs. med switchbar M- eller X-synkronisering, og med en selvutløser i sistnevnte tilfelle). Lukkerhastighetene er merket med B, 1, 1/2, 1/4, 1/8, 1/15, 1/30, 1/60 1/125, 1/250 og 1/500. Hastigheten justeres med hjulet/knappen på høyre side (dvs. brukerens høyre) av linsene. Det venstre hjulet justerer blenderåpningen. Kjøpte mitt Yashica Mat på finn.no i desember 2014 og fikk med endel 120 film på kjøpet. Dette ble det første mellomformat kamera og TLR i min eie. Kamera skulle raskt testes med en rull sort/hvit 120 film og det var med stor spenning man skulle se frem til de første eksponeringene med et TLR […]
Read More
